ARBOJ - for 3 slagverkere
bestilt av Pinquins , urfremført 26/4-14 på Kunstnernes Hus, Oslo

Arboj - trær som inspirasjon, som materiale og instrument.

Ikke bare trærnes form med variasjoner over stamme - grein - kvist - løv, og ikke bare skogens generelle stemning, årstider og årringene som setter seg i stammen. Men også selve arbeidet med treverket - vårt instinktive blikk på trær som råmateriale og muligheter. Lysten til å hugge, sage og forme. Å drive med tre har alltid vært lystbetont. Fra barkbåtenes tid. Hver generasjon på sitt vis. Min bestefar drev sagbruk, min far forsket på grantrærnes fotosyntese - nå lager jeg Arboj. Takket være samarbeidet med trioen PinQuins har tre-prosjektet fått vokse ett steg videre - én ny ring i treverket.

Arboj har vært igjennom flere faser - overføring av trærnes form og bilder til lyd som i videoen basert på det gamle programmet Coagula - eller som i siste del av musikken der et tre danner et direkte partitur på millimeterpapir - tolket av Pinquins som en avspilling nedenfra og opp fremført på kassetromme og to håndsager.

Herz...

Stemming av planker, stokker og pinner ble også en egen interesse som tok av og førte til ekseprimentering med skalaer basert på nærklingende intervaller. Teak-stokkene er laget med doblinger av toner med 6 hz mellomrom - en klingende forskjell eller såkalt "beating" som blir lik oppover i skalen selv om avviket mellom to nabo-toner blir skjevt i forhold til vanlige kvart-toner eller cent-basert måling. Dette i kontrast til de grovt skårete stokkene rett fra skogen i Aurskog-Høland - tørrfuruer med bark og småkvist. De lar seg også stemme, men stammenes halvrunde eller noen ganger ovale form gir stadig overraksende overtoner i forhold til posisjonen og vinkelen på anslaget

Finér

Kassetrommer er et annet kapittel som har vært fascinerende å følge opp. Til Arboj ble det laget nye varianter i ulike finérkvaliteter og fasonger for å få den fyldige, hule lyden med tydelig ulike frekvens men uten helt målbar tonehøyde.

Samspill og forgreining - struktur
Først og fremst ble det samspillet mellom tre slagverkere som utfordret tankegangen. Tidlig i prosessen kom et avsnitt kalt 3 X 3 basert på tre stokker for hver musiker og med rytmisk notert musikk. Instrumentet med de lyseste småplankene var det neste som kom til og resulterterte i en egen kort hale til 3x3 der det mer småmyldrete preget av samtidige kvintoler, sektsoler og vanlige sekstendeler veksler med streng sektsendels-hamring. Etter hvert kom det modulbasert avsnittet Trunko (= stamme) der tilsvarende mønstre forflyttes mellom ulike lydkilder. Felles for hver lille modul er en kort stamme - ett felles slag - pluss forgreninger der stemmene går i ulike vinkler. Noen av modulene løser opp med ulike taktarter og loop-lengder til de tre musikerne slik at mønstrenes faseforskyves over tid. Etter workshoparbeid med musikerne falt en hovedstruktur for Arboj på plass:

1) Ilo (= verktøy) - grafisk notert + improvisert parti med elektrisk og "akustisk" håndverktøy
2) 3x3 - stokkofon + småplank
3) Wosh - lydbildet pusses rent med sandpapir i 50 sekunder
4) Trunko - moduler som forflyttes mellom stokkofon, småplanker, teak-xylofon og kassetrommer
5) Millitreet - et nakent bjørketre på millimeterpapir avspilt med 2X håndsag og 1 kasse

Fra generalprøven 26/4.

INSPIRASJONSPROSESS - DIKT:

Hogstblikk

Vet godt at trærne skal ned
Ser allerede meterlange bord
uten kvist
en sjelden bue høyt på stammen
emne til båt
der toppskuddet knakk og vokste forbi
mulige møbler
den massive tyngden av stammens kjerne
snart uten rot
langsom tørk

Beundrende blikk følger formen
mulighetenes materiale
drømmer hånden
mens greiner fortsatt ber
om tid

Arboj

Tretenkende , gående , blir stående
ved treet,
på bunn av trær, seige kvister og morkne mosestubber

Treet har tid
uten å skulle
uten å skulle noe mer
uten sted bare her
alle bevegelser er her,
er lys, er opp, er vind, er frost og fukt
opp og ut i perfekt balansert assymmetri
hellende svakt for vindens dominans
og med vinkelen som hjelper solen å klatre på skrå
opp hver grein som en stige
forbi neste nattsvarte kuldegys
en vinter videre
stoppflyt under barken
indre ripe, krampestrek,
dødens krets av sammenspressede umuligsmå cellevegger
ikke si det nå
om sol som kommer påny
for her ligger stammer og stokker som braste
ned og er bunnen
er sin del av tiden fremdeles

© Jon Halvor Bjørnseth 2014

Johanne Byhring, Ane Marthe Sørlien Holen og Sigrun Rogstad Gomnæs
Pinquins tester grensene

TAKK TIL PINQUINS FOR SAMARBEIDET!